Another week, same city.

Så var vi halvveis inn i en ny uke. Tiden har gått veldig fort, nå er det under to uker til skolen starter igjen og jeg har ikke engang levert et forslag til min bacheloroppgave. Kommer til å gi meg selv et hjerteinfarkt med all stressingen!
Av en eller annen grunn har jeg "I wanna go hooome for Christmas, let me go hooome this year" på hjernen. Jeg har jo tenkt meg hjem til jul, om enn bare for en uke. Håper ikke det er et tegn..

Anyways, siden siste innlegg har vi gjort litt av hvert. Jeg har handlet for en hel uke, og det kostet meg så mye som 300 kroner. Hardt liv. Hun ene vi bor sammen med levde på under 10 kroner uken forrige semester.. How? Det hadde jeg aldri fått til, men så er jeg heller ikke så glad i bønner og andre ting som selges i hermetiske bokser.

Emilia og jeg har kommet i gang med treningen igjen, og det føles både godt og vondt på samme tid. Veldig deilig å være tilbake, herlig å løfte tunge ting opp i luften. Dagen derpå er en helt annen sak. Når det gjør vondt å sette seg ned på toalettet kan man jo lure på om man har en mental lidelse som utsetter seg selv for sånne aktiviteter. Trøster meg med at det blir bedre.
Ellers har vi vært ute. Emilia og jeg dro ut med Dani, og vi hadde en sinnsyk kveld på the Walkabout på Temple. Allsangfaktoren var høy, og vi danset til svetten rant og lysene kom på. Vi kom oss hjem på et vis, til tross for at både Emilia og mitt kort sluttet å fungere. Litt sorte hull fra den turen hjem, men jeg våknet opp i min egen seng og det er jo en seier i seg selv. Dagen derpå var ikke like fantastisk, men Emilia og jeg har en tradisjon; Pizza Sundays! Da blir alt så mye lettere.

Ellers har vi hatt møte med resten av huset, og kommet til enighet om endel ting. Kjøkkenet var strøkent i tre dager, og alt var fryd og gammen. Egentlig mest gammen. Men så var det tilbake til samme gamle bombenedslag. I stad vasket Emilia skapene på utsiden, lite visste vi at de egentlig skulle være hvite. De var nemlig gule. Og da vår ene samboer så dette lo hun av oss og sa vi var rare som brydde oss så mye om renslighet. Ja, okei..

Nå ligger jeg i sengen og synes litt synd på meg selv. I morges da jeg hadde vært på do, og gikk tilbake til rommet mitt, var det akkurat litt for mørkt til at jeg så pappesken som sto midt i gangen. Sparket tåen inn i den, og nå er den mørkerød/lilla og dobbelt så stor. I tillegg har jeg fått influensa, og det kan jeg jo ikke. Jeg må jo sitte på skolen og gjøre reesearch til oppgaven. Enn så lenge propper jeg meg full av smertestillende. Noe jeg har god erfaring med (les: allergisk reaksjon i våres).

Uansett. tror jeg skal ta kvelden nå. Vi høres forhåpentligvis igjen om en uke ca. Forresten: kjøp gjerne Norsk Ukeblad denne uken. Har hele to saker på trykk, om reising og blogging!

Until then:

Beste 20 kronene jeg noen gang har brukt. Denne drikker jeg frokost av hver morgen!

Og dette er egokoppen. Skulle gjerne sagt at jeg fikk den av noen, men nei..

Før vi dro ut. Frokostkoppen kan brukes til alt!

Her har Emilia vasket skapet til høyre. Det kommer egentlig ikke frem hvor stor forskjellen er.

I dag før trening. Ingen tvil om at jeg hadde den fresheste tightsen!

Did you miss me, London?

Så var a tilbake! Endelig, altså. Ja, det mener jeg altså. Verste jeg veit er folk som gjør seg sykere enn dem er, altså.

Aanyways, søndagen som var reiste jeg tilbake til London igjen. Nærmere bestemt Surbiton. For dere som kanskje ikke er så kjent i Londons forstader, så ligger Surbiton i Surrey. Det gjør også Kingston, og jeg bor ca 15 minutter unna skolen, hvis du bruker bena.

Huset er veldig fint og sjarmerende, og vi har et stort kjøkken. De vi bor med? Mjæ, not so much. Veldig snille jenter, men de aner virkelig ikke hva rengjøring er. Føles litt som å være tilbake i Kingston Bridge House, minus hasjrøyken. Det første Emilia og jeg gjorde da vi våknet etter første natten, var å handle alle tingene vi trengte, inkludert en haug av rengjøringsmidler. Vi gikk deretter i gang med å rengjøre kjøkken og bad. Kjøkkenet svømte over av oppvask, vi kunne ikke engang se kjøkkenbenken. Etter timer med skrubbing og vasking gikk det hvert fall an å bruke kjøkkenet. Badet var en helt annen historie. Jeg skrubbet dusjen i en time, uten at det egentlig ble så mye bedre. Antar at det er det som skjer når man ikke vasker et bad. Noensinne. Heldigvis har vi to, og det andre er mye renere. Kaster opp litt i munnen min hver gang jeg ser at noen har dusjet på badet nede.

Utover det liker jeg rommet mitt veldig godt, har til og med egen walk-in. Jeg har også hatt tid til å treffe igjen venner, trene i parken samt spasere rundt i Kingston og minne meg selv på hvor mye jeg egentlig elsker denne byen. Om to uker starter skolen igjen, men innen den tid skal vi rekke masse sprell. På lørdag er vi en liten gjeng som skal ut i Central - Som jeg har savnet det. Virker også som det blir litt besøk denne høsten, og det er alltid koselig. Selv om jeg kanskje har skremt potensielt besøk med skildringen over..

Uansett, nå venter en episode til med Sex og Singelliv, før jeg skal lese litt og finne sengen tidlig. Håper dere alle har det bra der hjemme. Jeg savner dere allerede!

Her er noen bilder fra siste tiden. Snakkes plutselig!

Sånn ser jeg ut når folk ikke bryr seg om rengjøring.. Not amused

Her ligger jeg akkurat nå. Kosær sæ!

Første frokosten i nytt hus

Emilia hadde god plass i baksetet på veien fra flyplassen

One year older, none the wiser

Shit Britt, det er rimelig lenge siden siste oppdatering nå. Andre året på Kingston bydde på veldig mye skolearbeid, og liten tid til å prioritere blogginnlegg.
Nå derimot, sitter jeg og venter på ei jeg skal intervjue, og da kan jeg slå i hjel litt tid. Har nettopp brukt rundt en time på å lese gjennom alle innleggene mine, og det er mange fine minner samlet på denne siden.

En kjapp oppdatering, til de som ikke er helt med lenger:
Jeg flyttet fra hølet med grisene, til en leilighet i Kingsnympton Park, med mine to svenske venner, Emilia og Alex. Utover høsten beæret den kjente, engelske muggen oss med sitt nærvær, og en kamp mot huseier var i gang. Hun mente vi var hysteriske skandinavere som ikke tålte litt mugg engang, vi mente at det ikke var meningen at det skulle være svarte sporer oppover veggene i hvert eneste rom. Summa sumarum endte vi med å kontakte advokat, og etter mye frem og tilbake vant vi til slutt og fikk erstatning. Men det innebar også at vi måtte flytte ut fra leiligheten. I det store og det hele var jo dette selvsagt helt topp, men det betydde også at vi måtte se oss om etter et nytt sted å bo. Alex valgte å gå andre veier, og flyttet fra Kingston. Emilia og jeg fant oss til slutt hvert vårt rom i et kollektiv med fem andre jenter. Det ligger ca 13 minutter unna skolen, hvis du tar bena fatt. Om under to uker flytter vi inn.

Det er altså 13 dager til jeg returnerer til Kingston for å starte på mitt siste år på Kingston University. Selv om det har vært mye rart med skolen, angrer jeg ikke et sekund på at jeg valgte å utdanne meg i England. Jeg har virkelig funnet min retning, og i sommer har jeg hatt praksis i Norsk Ukeblad. Det har resultert i til sammen seks artikler, som står på trykk utover høsten og våren. Første i dag, faktisk.
(Og der ringte intervjuobjektet mitt og utsatte saken til i morgen, så da har jeg all tid i verden.)

Ellers gleder jeg meg veldig til å se Emilia igjen, har ikke sett henne på fire måneder. Det er gøy å vite at man har funnet en venn for livet, i tillegg til å finne retningen man vil gå yrkesmessig. Vi leker faktisk litt med tanken om å flytte til New York etter endt studie til sommeren. Det er jo min store drøm, og med Emilias utdannelse innenfor journalistikk og politikk, finner nok hun jobb der før meg. Da blir det plutselig et navnebytte på denne bloggen.

Jeg har en million tanker om mitt siste år på Kingston. Da har jeg gått fem år på universitetet, og begynner å bli mett på studentlivet. Jeg er klar for å tjene penger igjen, ikke leve under fattigdomsgrensen. Jeg er også veldig klar for å bruke alt jeg har lært, i det virkelige liv. Ikke bare levere eksamen og oppgaver. Men før den tid må jeg fullføre det siste året. Jeg skal blant annet skrive en bacheloroppgave på 12 000 ord, og har muligens en liten idé til hva jeg vil skrive om.

Håpet er at jeg kan oppdatere bloggen litt oftere dette året. Jeg har minimalt med tid til besøk, så da får dette være en grei erstatning. Blir nok stille fra denne kanten frem til jeg er tilbake i Kingston, men til da: Let the countdown begin!

I wanna go home for Christmas

Herlighet, vi er i desember allerede! Når jeg ser tilbake nå føles det som det nettopp var september og jeg fortsatt gikk meg vill i leiligheten fordi gangen forvirret meg. Ikke fordi leiligheten vår er så voldsomt stor, men fordi den gangen mellom alle rom var så lik fra alle vinkler. Derfor gikk jeg alltid mot utgangsdøren når jeg skulle gå motsatt, mot mitt rom. Anyways, det er lenge siden og nå er det kun 11 dager til jeg skal hjem på juleferie. I min ideelle verden bor alle mine venner og min familie i London og jeg kan treffe de når jeg vil. Dessverre er det ikke sånn, men da blir gjensynsgleden desto større når vi først ses.

I dag sendte pappa meg bilde av at han har hengt opp de røde julegardinene og den stor julestjernen. Han er flink, han pappaen min :) Vanligvis begynner ikke julen for meg før 1. desember, men når jeg bor med to veldig julefrelste svensker, så er det vanskelig å ikke bli bitt av stemningen. Derfor må jeg innrømme at jeg har limt en nisse på vinduet mitt og en misteltein på veggen. I tillegg har jeg hørt på julemusikk i to uker allerede. Føler nesten at jeg synder.. Og snart er jeg hjemme i Norge, og da kan jeg pynte enda mer der. Og lage kaker. Og drikke gløgg. Og se julefilmer!

Dessverre må jeg dra meg selv ned på jorden litt, for før jeg kan gå helt crazy bananas med julen må jeg gjennom en mock exam i morgen, en presentasjon og en innlevering på onsdag, en eksamen neste onsdag og en innlevering neste fredag. Jammen godt man kan kjøpe Barbera til £5 på Asda, så har man noe å hygge seg med til lesingen. Men SÅ, så flyr jeg hjem og lander forhåpentligvis i et snødekt Sandefjord. Så blir det tre deilige uker hjemme før det er tilbake for å fullføre år to på Kingston.

Jeg har forresten vært snusfri i 20 dager. Ganske stolt, for å si're sånn!

God jul da, dere! :)

Her er stuen vår

Holidays are coming

Nå er det brått bare to uker og én dag til jeg reiser hjem til Norge for julen. Kjenner at jeg gleder meg ekstra mye til det i år. Tror det er fordi jeg i fjor ble så bortskjemt med besøk, mens i år har jeg kun hatt besøk én gang. Klager ikke på besøket, altså. Det var fantastisk å ha Seth og Carina her. Men uansett skal det bli så godt å se venner og familie igjen, blir nesten rørt bare av å skrive det.

Så, long time, no see? Det er vel over en uke siden sist. Hadde et håp om å legge meg på et innlegg i uken, men man kan jo ikke få alt her i verden. Jeg vet jeg skylder på dette ofte, men det er virkelig mye å gjøre på skolen. Også har jeg jo fått min første jobb. I morgen skal jeg prøve meg for første gang, både nervøs og spent samtidig. Mest nervøs for om jeg finner frem egentlig..

Ellers er det som sagt mye skole. Jobber hardt med å utarbeide en plan for Journalism Research Paper. Har veldig lyst til å skrive om Investigative Journalism. Noe i stil med: "Has the Leveson Inquiry made it harder for investigative reporting?" Men utover det må jeg jo skrive en liste over folk jeg vil intervjue, hva jeg må lese, hva jeg tror svaret på det spørsmålet er osv. Og det skal leveres neste onsdag. Før det skal vi presentere magasinet på nytt for Beth. Hun har vært borte i tre uker og forventer at vi har gjort maaasse. Det har vi jo selvsagt.. Neida. Joda. Neida.. Uken etter er det eksamen i InDesign og news writing. Er rimelig nervøs for det, men håper det går sånn nogenlunde greit.
Så toppes det hele med den legendariske julefesten til Journalism Department. I fjor endte jeg opp med å synge karaoke (It's Raining Men) med mine kvinnelige lærere, mens alle journalistikkstudentene så på. Kjente ca 1/20 av de da. Men spiller man ikke så vinner man ikke. Eller noe. Never mind, det finnes ingen unnskyldning. Satser på at noen andre står får kleinheten i år.

Det var en kjapp oppdatering. Jo, også må jeg skryte litt av meg selv og gi meg selv en high five. Jeg sto opp halv syv i dag, selv om jeg kunne sove helt til ti, for å dra på trening. Tror ikke det blir en vane.

Håper dere alle har det fint!

Seriously, it helps!

It's getting hot in here

For å si're sånn så handler ikke den overskriften om noe sexytime. Det handler om at vi endelig har måttet krype til korset å sette på varmen i leiligheten. Som studenter er vår største prioritering å spare penger. Det innebærer også å ikke bruke varmen så lenge vi klarer. Men når det er frost på innsiden av vinduene og eskimoer kjører forbi meg på veien til badet om morgenen, da er det rett og slett litt for kaldt.

Sånn bortsett fra en veldig interessant historie om strømsparing, så har jeg faktisk opplevd litt siden sist. Vi snakker ikke fallskjermhopping og nach med en kjendis, men jeg har opplevd mer enn de fire veggene på rommet mitt.
Alex, Emilia og jeg har vært på kino og sett Thor 2. Oh my, oh my my my.. Innen det hadde gått fem minutter av filmen så står Thor der i bar overkropp og vasker seg. Det sved ikke i øynene da, kan du si. Det hørtes et høyt sukk fra alle jentene i salen.
Etter kinoen var planen å dra hjem, drikke vin, spille litt kort og bare omgås. Det endte med at vi dro frem vodkaen, spilte Aldri, Aldri og havnet på Barcadia. På en tirsdag. En av de beste kveldene på lenge!

Forrige torsdag var det duket for tenning av julelysene i Kingston, og siden jeg gikk glipp av det i fjor ville jeg få det med meg i år. Vi kom oss ned til High Street, Emilia, Tonje og jeg, og resten av Kingstons befolkning. Det var så mye mennesker at man ikke kom verken fram eller tilbake. Også ble jeg sparket i ribbena av en liten shitkid. Good times!
Uansett, lysene ble tent og det var veldig vakkert og stemningsfullt. Vi gikk videre til julemarkedet, og så drakk vi hvit sjokoladekakao (?) og pepperkakekaffe. Skal innrømme at julestemningen har kommet litt snikende, selv om jeg egentlig mener at julen ikke begynner før 1. desember. Har til og med klistret falske snøfnugg på vinduet mitt... Jeg vet, jeg er svak!

I helgen gjorde jeg ferdig filmoppgaven min. Ikke for å skryte, men jeg tror det gikk rett åt skogen. Men jeg er ferdig med det marerittet, og forhåpentligvis må jeg aldri lage en film igjen i mitt liv. Nå gjenstår bare en presentasjon med Ingrid på torsdag, et essay som er due 13. desember og en eksamen tirsdagen før juleferie. 13. desember reiser jeg endelig hjem til venner og familie i Norge, og som jeg gleder meg!

Nå skal jeg legge meg faktisk, lite søvn de siste dagene. Under ser dere bilder fra tenningen av julelysene:

Rett før julelysene skulle tennes

Lysene tennes.

Juletreet i enden av high street.

Bodene på julemarkedet.

Postkassen til nissen!!

We are the champions!

Tittelen refererer ene og alene til at mitt kjære Godset tok sitt første seriegull på 43 år i dag. Selv om jeg satt alene i stuen og så kampen på en shady link var det så fantastisk, og det kom noen tårer da dommeren blåste av kampen og publikum stormet banen.

Sånn ellers føler jeg meg ikke som en champion. Føler meg fattig og stresset, akkurat som alle andre studenter i hele verden. Bortsett fra nerdene, men nerdene kan ta seg en bolle. Eventuelt gjøre oppgavene mine gratis. På tirsdag hadde vi en presentasjon i magazine journalism. Vi skulle kort fortalt presentere vår idé for et unikt magasin, noe som ikke allerede eksisterer. Her i UK (og Nederland) finnes det mange som bor på husbåter, og vi tenkte derfor å lage et magasin for dem. Høres kanskje helt corny ut, men det er hvert fall originalt. Vi fikk ok tilbakemelding, har litt å jobbe med frem til levering i mars. Hun sa dog at hvis vi fikser på de tingene hun ba oss om så ha vi et "award winning magazine". Alt jeg hørte var "penger, baby. En bag med penger. Cash til å kjøpe all dritten vi trenger". But that's just me..

På torsdag leverte vi et essay draft, altså en plan for hvordan vi skal skrive vårt essay. Jeg skriver om asylsøkere og hvordan de fremstilles i media. Har blant annet valgt å bruke saken fra Norge om asylsøkeren som en case study. Essay er ikke helt min greie, jeg liker bedre feature. Men jeg skal hvert fall gjøre så godt jeg kan.

Ellers har treningen vært ræva denne uken. Beklager den grove språkbruken, alle som kjenner meg vet at jeg er veldig raffinert og ordentlig til vanlig. Jeg har trent én gang denne uken, og det er ikke ok. Så fra og med i morgen (i dag) kommer jeg sterkere tilbake. Satser på fem økter, skal jobbe på for å gjennomføre. Har egentlig fått forbud mot bentrening frem til operasjonen, men jeg tenker som så at så lenge det ikke gjør vondt i leggene så burde det gå greit. Og så lenge jeg ikke bygger mer muskler, men fokuserer på å bare bli sterkere, så burde det gå greit.

Helgen har vært rimelig døll, er ikke mye party lenger. Fredag og lørdag besto av film og avslapning, dagen i dag har bestått av skole, kamp og serier. Denne uken satser jeg på å være veldig skoleflink, fingers crossed for at jeg får til det.

Men nå gjesper jeg av mine egen tekst, så da er det vel greit å avslutte. Håper dere alle får en fantastisk uke, mandag betyr nye muligheter :)
P.S. Ordlisten på denne bloggen er ganske elendig, den er fan av orddeling.