I wanna go home for Christmas

Herlighet, vi er i desember allerede! Når jeg ser tilbake nå føles det som det nettopp var september og jeg fortsatt gikk meg vill i leiligheten fordi gangen forvirret meg. Ikke fordi leiligheten vår er så voldsomt stor, men fordi den gangen mellom alle rom var så lik fra alle vinkler. Derfor gikk jeg alltid mot utgangsdøren når jeg skulle gå motsatt, mot mitt rom. Anyways, det er lenge siden og nå er det kun 11 dager til jeg skal hjem på juleferie. I min ideelle verden bor alle mine venner og min familie i London og jeg kan treffe de når jeg vil. Dessverre er det ikke sånn, men da blir gjensynsgleden desto større når vi først ses.

I dag sendte pappa meg bilde av at han har hengt opp de røde julegardinene og den stor julestjernen. Han er flink, han pappaen min :) Vanligvis begynner ikke julen for meg før 1. desember, men når jeg bor med to veldig julefrelste svensker, så er det vanskelig å ikke bli bitt av stemningen. Derfor må jeg innrømme at jeg har limt en nisse på vinduet mitt og en misteltein på veggen. I tillegg har jeg hørt på julemusikk i to uker allerede. Føler nesten at jeg synder.. Og snart er jeg hjemme i Norge, og da kan jeg pynte enda mer der. Og lage kaker. Og drikke gløgg. Og se julefilmer!

Dessverre må jeg dra meg selv ned på jorden litt, for før jeg kan gå helt crazy bananas med julen må jeg gjennom en mock exam i morgen, en presentasjon og en innlevering på onsdag, en eksamen neste onsdag og en innlevering neste fredag. Jammen godt man kan kjøpe Barbera til £5 på Asda, så har man noe å hygge seg med til lesingen. Men SÅ, så flyr jeg hjem og lander forhåpentligvis i et snødekt Sandefjord. Så blir det tre deilige uker hjemme før det er tilbake for å fullføre år to på Kingston.

Jeg har forresten vært snusfri i 20 dager. Ganske stolt, for å si're sånn!

God jul da, dere! :)

Her er stuen vår

Holidays are coming

Nå er det brått bare to uker og én dag til jeg reiser hjem til Norge for julen. Kjenner at jeg gleder meg ekstra mye til det i år. Tror det er fordi jeg i fjor ble så bortskjemt med besøk, mens i år har jeg kun hatt besøk én gang. Klager ikke på besøket, altså. Det var fantastisk å ha Seth og Carina her. Men uansett skal det bli så godt å se venner og familie igjen, blir nesten rørt bare av å skrive det.

Så, long time, no see? Det er vel over en uke siden sist. Hadde et håp om å legge meg på et innlegg i uken, men man kan jo ikke få alt her i verden. Jeg vet jeg skylder på dette ofte, men det er virkelig mye å gjøre på skolen. Også har jeg jo fått min første jobb. I morgen skal jeg prøve meg for første gang, både nervøs og spent samtidig. Mest nervøs for om jeg finner frem egentlig..

Ellers er det som sagt mye skole. Jobber hardt med å utarbeide en plan for Journalism Research Paper. Har veldig lyst til å skrive om Investigative Journalism. Noe i stil med: "Has the Leveson Inquiry made it harder for investigative reporting?" Men utover det må jeg jo skrive en liste over folk jeg vil intervjue, hva jeg må lese, hva jeg tror svaret på det spørsmålet er osv. Og det skal leveres neste onsdag. Før det skal vi presentere magasinet på nytt for Beth. Hun har vært borte i tre uker og forventer at vi har gjort maaasse. Det har vi jo selvsagt.. Neida. Joda. Neida.. Uken etter er det eksamen i InDesign og news writing. Er rimelig nervøs for det, men håper det går sånn nogenlunde greit.
Så toppes det hele med den legendariske julefesten til Journalism Department. I fjor endte jeg opp med å synge karaoke (It's Raining Men) med mine kvinnelige lærere, mens alle journalistikkstudentene så på. Kjente ca 1/20 av de da. Men spiller man ikke så vinner man ikke. Eller noe. Never mind, det finnes ingen unnskyldning. Satser på at noen andre står får kleinheten i år.

Det var en kjapp oppdatering. Jo, også må jeg skryte litt av meg selv og gi meg selv en high five. Jeg sto opp halv syv i dag, selv om jeg kunne sove helt til ti, for å dra på trening. Tror ikke det blir en vane.

Håper dere alle har det fint!

Seriously, it helps!

It's getting hot in here

For å si're sånn så handler ikke den overskriften om noe sexytime. Det handler om at vi endelig har måttet krype til korset å sette på varmen i leiligheten. Som studenter er vår største prioritering å spare penger. Det innebærer også å ikke bruke varmen så lenge vi klarer. Men når det er frost på innsiden av vinduene og eskimoer kjører forbi meg på veien til badet om morgenen, da er det rett og slett litt for kaldt.

Sånn bortsett fra en veldig interessant historie om strømsparing, så har jeg faktisk opplevd litt siden sist. Vi snakker ikke fallskjermhopping og nach med en kjendis, men jeg har opplevd mer enn de fire veggene på rommet mitt.
Alex, Emilia og jeg har vært på kino og sett Thor 2. Oh my, oh my my my.. Innen det hadde gått fem minutter av filmen så står Thor der i bar overkropp og vasker seg. Det sved ikke i øynene da, kan du si. Det hørtes et høyt sukk fra alle jentene i salen.
Etter kinoen var planen å dra hjem, drikke vin, spille litt kort og bare omgås. Det endte med at vi dro frem vodkaen, spilte Aldri, Aldri og havnet på Barcadia. På en tirsdag. En av de beste kveldene på lenge!

Forrige torsdag var det duket for tenning av julelysene i Kingston, og siden jeg gikk glipp av det i fjor ville jeg få det med meg i år. Vi kom oss ned til High Street, Emilia, Tonje og jeg, og resten av Kingstons befolkning. Det var så mye mennesker at man ikke kom verken fram eller tilbake. Også ble jeg sparket i ribbena av en liten shitkid. Good times!
Uansett, lysene ble tent og det var veldig vakkert og stemningsfullt. Vi gikk videre til julemarkedet, og så drakk vi hvit sjokoladekakao (?) og pepperkakekaffe. Skal innrømme at julestemningen har kommet litt snikende, selv om jeg egentlig mener at julen ikke begynner før 1. desember. Har til og med klistret falske snøfnugg på vinduet mitt... Jeg vet, jeg er svak!

I helgen gjorde jeg ferdig filmoppgaven min. Ikke for å skryte, men jeg tror det gikk rett åt skogen. Men jeg er ferdig med det marerittet, og forhåpentligvis må jeg aldri lage en film igjen i mitt liv. Nå gjenstår bare en presentasjon med Ingrid på torsdag, et essay som er due 13. desember og en eksamen tirsdagen før juleferie. 13. desember reiser jeg endelig hjem til venner og familie i Norge, og som jeg gleder meg!

Nå skal jeg legge meg faktisk, lite søvn de siste dagene. Under ser dere bilder fra tenningen av julelysene:

Rett før julelysene skulle tennes

Lysene tennes.

Juletreet i enden av high street.

Bodene på julemarkedet.

Postkassen til nissen!!

We are the champions!

Tittelen refererer ene og alene til at mitt kjære Godset tok sitt første seriegull på 43 år i dag. Selv om jeg satt alene i stuen og så kampen på en shady link var det så fantastisk, og det kom noen tårer da dommeren blåste av kampen og publikum stormet banen.

Sånn ellers føler jeg meg ikke som en champion. Føler meg fattig og stresset, akkurat som alle andre studenter i hele verden. Bortsett fra nerdene, men nerdene kan ta seg en bolle. Eventuelt gjøre oppgavene mine gratis. På tirsdag hadde vi en presentasjon i magazine journalism. Vi skulle kort fortalt presentere vår idé for et unikt magasin, noe som ikke allerede eksisterer. Her i UK (og Nederland) finnes det mange som bor på husbåter, og vi tenkte derfor å lage et magasin for dem. Høres kanskje helt corny ut, men det er hvert fall originalt. Vi fikk ok tilbakemelding, har litt å jobbe med frem til levering i mars. Hun sa dog at hvis vi fikser på de tingene hun ba oss om så ha vi et "award winning magazine". Alt jeg hørte var "penger, baby. En bag med penger. Cash til å kjøpe all dritten vi trenger". But that's just me..

På torsdag leverte vi et essay draft, altså en plan for hvordan vi skal skrive vårt essay. Jeg skriver om asylsøkere og hvordan de fremstilles i media. Har blant annet valgt å bruke saken fra Norge om asylsøkeren som en case study. Essay er ikke helt min greie, jeg liker bedre feature. Men jeg skal hvert fall gjøre så godt jeg kan.

Ellers har treningen vært ræva denne uken. Beklager den grove språkbruken, alle som kjenner meg vet at jeg er veldig raffinert og ordentlig til vanlig. Jeg har trent én gang denne uken, og det er ikke ok. Så fra og med i morgen (i dag) kommer jeg sterkere tilbake. Satser på fem økter, skal jobbe på for å gjennomføre. Har egentlig fått forbud mot bentrening frem til operasjonen, men jeg tenker som så at så lenge det ikke gjør vondt i leggene så burde det gå greit. Og så lenge jeg ikke bygger mer muskler, men fokuserer på å bare bli sterkere, så burde det gå greit.

Helgen har vært rimelig døll, er ikke mye party lenger. Fredag og lørdag besto av film og avslapning, dagen i dag har bestått av skole, kamp og serier. Denne uken satser jeg på å være veldig skoleflink, fingers crossed for at jeg får til det.

Men nå gjesper jeg av mine egen tekst, så da er det vel greit å avslutte. Håper dere alle får en fantastisk uke, mandag betyr nye muligheter :)
P.S. Ordlisten på denne bloggen er ganske elendig, den er fan av orddeling.

Long time, no see

Hei (og hei til deg, Helene)!

Hva skal man si? Det har gått litt vel lang tid siden siste innlegg. Greia er at jeg mistet litt inspirasjonen til å skrive noe som helst, og så ballet det seg veldig på med skole og så glemte jeg hele bloggen. Noen veldig søte mennesker har spurt om ikke jeg kan begynne å skrive igjen, men lysten har vært borte. Helt til nå.

Har tenkt på det i noen dager nå,at jeg skal begynne å skrive igjen. Og nå, når jeg ikke får sove og mens siden jeg streamer fra er en liten bitch, så følte jeg for å skrive et nytt innlegg. Så hva har skjedd siden sist? Veldig mye, og siden denne bloggen hovedsakelig leses av venner og familie skal jeg ikke kjede folk med å gjenta historier som dere allerede vet.

Kom tilbake til Kingston i begynnelsen av september, klar for å begynne på mitt andre år på journalistikk. I ny leilighet, med nye flat mates. Emilia og Alex har fått den store glede av å bo under samme tak som meg. Må si det er en kraftig forbedring fra forrige år. Disse to dusjer faktisk regelmessig, og ingen av de driver med ulovlige substanser. Winning! Ellers er det et helvete med alle oppgaver og presentasjoner i år. Visste at andre året skulle bli hardere, men herre mallorca så mye verre det er. Allikevel trives jeg kjempegodt, til tross for at jeg er lutfattig og aldri har råd til å dra ut eller gjøre noe lenger. Jeg tilbringer min tid på skolen, på trening eller hjemme. Jeg er et sånt spennende menneske! Planen er å skaffe meg en jobb etter jul så jeg forhåpentligvis kan tjene litt ekstra og ikke leve under fattigdomsgrensen.

Ellers har jeg nettopp hatt besøk av Carina og Seth, de reiste hjem på lørdag. Andre året på rad Carina er med og feirer Halloween her. Vi hadde fest her først og folk hadde kledd seg ut i så bra kostymer. Tok mange bilder og dette er tidspunket jeg ville lagt de ut og forklart. Men nei! Mobilen min bestemte seg for å ta kvelden natt til fredag, og jeg føler meg helt naken uten. Ingen Snap Chat, ingen Instagram, ikke noe kabal når jeg kjeder meg og ikke noe musikk på trening. End life! Men jeg tror jeg har funnet et sted hvor de kan bytte skjermen min uten at det koster meg mer enn en husleie.

Anywayyys, det var alt for nå. Jeg vet, tidenes mest spennende innlegg. La oss komme sammen og krysse fingrene for at jeg fortsetter å skrive nå. Legger med et bilde av hvordan jeg så ut på Halloween. Som du ser kom jeg som meg selv:

No sleep for the wicked

Hej, hej, hallå!

Har jeg nevnt hvor lei jeg er av disse menneskene jeg deler leilighet med? Mitt vindu vender ut mot bakgården, og det er også der folk står og røyker hasj på kvelsdtid. Når jeg sier kveldstid mener jeg hver time fra åtte til fire. Det resulterer i at jeg sover ganske lite, og er totalt utslitt hver skoledag. Oh joy! I tillegg er de en gjeng med griser, og nå er det ene toalettet vårt tett og ødelagt. Eg døyr!!

Siden sist har det egentlig ikke skjedd sånn kjempemye. Emilia og jeg har vært flinke og trent nesten hver dag. Helt til de dumme leggene mine begynte å tulle igjen. Gammel håndballskade som dukket opp igjen når jeg, wait for it, begynte å spille håndball igjen. Skal til idrettslege 8. mars, og frem til da er det null håndball. Har også fått treningsforbud i en uke nå pga en merkelig hodepine som legen trodde var influensaviruset som har herjet i Norge.

Altså ikke så mye spennende som har skjedd. Venter på tilbakemelding på featuren min, denne ventingen gjør meg umenneskelig nervøs!! Teller også ned dager til påskeferie. Da kommer pappa en tur, og vi skal på Monthy Pyton-musikal. Det kan ikke bli annet enn riktig! Og så reiser vi hjem sammen mandag 25. mars og da blir jeg hjemme i tre uker. Stor stas! :D

Men nå skal jeg poppe litt piller (paracet og ibux, jeg er så badass) og sove litt. Headache be gone! Håper alt står bra til med dere hjemme. Runder straks 1600 sidevisninger, og av en eller annen klein grunn syns jeg det er litt gøy.. Nerdefest!

Fred på jorden!

En kveld lo jeg hele tiden

Tonje og jeg dro til Trafalgar Square for å feire kinesisk nyttår.

Det regnet.

Spot the Ålesunder!

Til og med kjøttdeigen min måtte minne meg på at jeg var alene på Valentines..

Like a boss!

Deilig blemme fra romaskinen.. På tide å skaffe seg hansker?

Blitzen gjør ikke bildet rettferdighet, det er mye mer fargerikt i virkeligheten. Takk til Elizabeth som tror hun er vampyt!

Jeg spiste bringebær og latet som det var vår.

Tittei

Nei, vent. Det ER jo vår!

Have I told you lately..

Hei og hå!

Nå har jeg vært tilbake i Kingston i ganske nøyaktig en uke. Jeg hadde store planer om å endelig fikse engelsk sim-kort da jeg kom hit, men jeg glemmer det hele tiden. Kanskje jeg må gjøre som de med alzheimer og skrive lapper rundt omkring for å huske bedre..

Men uansett, siden sist har jeg rukket mye annet. På mandag (tror jeg) var jeg på kino med Tonje, Nancy og to venner av Tonje. Vi så Django Unchained. En vanvittig bra film, til tider veldig sterk pga skildringen av slaveriet i USA. Tirsdag meldte Emilia og jeg oss inn på The Gym, beach 2013! Gjennomførte en ganske hard økt, som resulterte i en veldig støl kropp på onsdag. Og nettopp på onsdag var det tid for håndballtrening. Den første på snart to år. Jeg tok med meg Jehona og dro til Twickenham. Ingen av oss hadde noen gang vært der, så vi gikk av bussen på måfå og fikk beskjed om at det fortsatt var en halvtimes gåtur til hallen. Men vi kom oss frem til slutt, og det var utrolig deilig å spille håndball igjen. En noe rar trener, som sa ekstremt lite. Men han viser visst sine sanne farger på kamp, hvor han pådrar seg gule kort i hytt og pine. Fikk tidenes gnagesår på bena, hadde jo ikke brukt håndballskoene på lenge, men det er vel endel av sjarmen.

Torsdag kom jeg med så vidt opp av sengen, var så støl at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det tok sin tid å kle på seg, men jeg hadde en viktig avtale å rekke. Nemlig time hos Toni and Guy. Forsøker å farge håret mitt mer tilnærmet min naturlig hårfarge (mørk blond), men pga helbleking i sommer er det mer vrient enn vanlig. Ble fornøyd med resultatet, men frisøren min var ikke helt fornøyd, så jeg fikk rabatt. Betalte kun 87 pund for å sitte der i fire timer. På kvelden møtte jeg Hanna, Emilia, Bodil og Elizabeth. De drakk vin og jeg drakk Cola Zero. Ganske stolt av det, for jeg kjente det fristet med vin.

Men jeg ville spare meg til fredag! Da samlet vi en liten gjeng hos Emilia og hadde vors, før vi tok taxi til Bacchus og fortsatte kvelden der. Utrolig morsom kveld med fine mennesker. Og endel rare mennesker! Var ikke i seng før fem på morgenen, men det var sååå verdt det.

Søndag kom jeg meg ikke opp av sengen før nærmere fire. Hadde date med Tonje på kvelden. Først Kinabuffet og så kino. Det er jo kinesisk nyttår nå, så under nesten hele oppholdet spilte de på bråkete trommer og to som hadde kledd seg ut som kinesisk drage danset for gjestene. Det var sjarmerende de første fem minuttene, men det er noe slitsomt når man må rope til den man sitter med. Etter at vi hadde spist oss kvalme, fant vi plassene våre i salen og var klare for å se The Impossible. For en sterk film! Jeg som vanligvis ikke blir rørt av filmer, og som foretrekker skrekkfilmer, satt med tårer i øynene fra begynnelse til slutt. Filmen er en sann historie om en familie som opplevde tsunamien i Thailand. Har du ikke sett den, så gjør det NÅ!

Så det var min uke i detalj. Nå skal jeg hoppe i dusjen, og så skal Tonje og jeg på pub og spise Sunday Roast. Æ glær mæ! Håper dere alle får en super uke.
Peace out!

Deilig gnagesår etter håndballtreningen. Her er altså blemmen slitt vekk..

Føler jeg har svart hår i forhold til før, men er veldig fornøyd!

ROFL

Folk fra Ålesund er ikke helt som alle andre..

The old, married couple

Elizabeth og Emilia på Bacchus

Long time, no see

Cha cha bloggen!
Så var det oss igjen. Bloggen og jeg har hatt vinterferie i seks uker nå, så da var det på tide med en oppdatering. Nå sitter jeg endelig på studenthybelen min i Kingston og er klar for årets første skoledag i morgen. Reiste fra snøstorm i Sandefjord til null snø og syv (?) plussgrader. Helt innafor! Men som alltid var det ganske kjipt å si ha det til alle jeg er glad i. Derfor gjorde jeg det fort og gæli, så jeg ikke skulle bli stående midt på gaten å sippe som en baby. Det kjipeste var at pappa fortsatt er i Barcelona, så jeg fikk ikke sagt ordentlig ha det. Skulle tro jeg var døende, men slæpp åff, I'm alive and kicking. Er bare ikke så fryktelig glad i å reise fra de jeg er glad i. Det rimet.. på en måte.. Heldigvis har jeg blitt glad i folk her også, og da jeg kom gående mot døren til leiligheten vår, sliten og bedriten, og Elizabeth kom løpende mot meg, var det ikke så verst å være tilbake allikevel. Og i morgen håper jeg å få se resten av de fine menneskene jeg har blitt kjent med!
Nå er det bare å grave frem hjernecellene, som også har hatt ferie, og jobbe så hardt jeg kan. Påskeferie er det allerede i slutten av mars, to uker, så jeg burde overleve frem til da. Og så er det bare en måned til med skole før sommerferie. Det kan jeg godt like! Og dere hjemme som jeg ikke har på Skype enda: hanne.bergby.olsen (tror jeg). Jeg vil se trynene deres! Og lurer på å komme på besøk setter jeg enormt pris på det.
Men NÅ er det sent for en student. Snakkes når jeg har noe fornuftig å skrive. Nei, det ble feil. Det har jeg sjeldent. Snakkes når jeg føler for det. Mihi.