Så var det oss igjen. Bloggen og jeg har hatt vinterferie i seks uker nå, så da var det på tide med en oppdatering. Nå sitter jeg endelig på studenthybelen min i Kingston og er klar for årets første skoledag i morgen. Reiste fra snøstorm i Sandefjord til null snø og syv (?) plussgrader. Helt innafor! Men som alltid var det ganske kjipt å si ha det til alle jeg er glad i. Derfor gjorde jeg det fort og gæli, så jeg ikke skulle bli stående midt på gaten å sippe som en baby. Det kjipeste var at pappa fortsatt er i Barcelona, så jeg fikk ikke sagt ordentlig ha det. Skulle tro jeg var døende, men slæpp åff, I'm alive and kicking. Er bare ikke så fryktelig glad i å reise fra de jeg er glad i. Det rimet.. på en måte.. Heldigvis har jeg blitt glad i folk her også, og da jeg kom gående mot døren til leiligheten vår, sliten og bedriten, og Elizabeth kom løpende mot meg, var det ikke så verst å være tilbake allikevel. Og i morgen håper jeg å få se resten av de fine menneskene jeg har blitt kjent med!
Nå er det bare å grave frem hjernecellene, som også har hatt ferie, og jobbe så hardt jeg kan. Påskeferie er det allerede i slutten av mars, to uker, så jeg burde overleve frem til da. Og så er det bare en måned til med skole før sommerferie. Det kan jeg godt like! Og dere hjemme som jeg ikke har på Skype enda: hanne.bergby.olsen (tror jeg). Jeg vil se trynene deres! Og lurer på å komme på besøk setter jeg enormt pris på det.
Men NÅ er det sent for en student. Snakkes når jeg har noe fornuftig å skrive. Nei, det ble feil. Det har jeg sjeldent. Snakkes når jeg føler for det. Mihi.
