Nå derimot, sitter jeg og venter på ei jeg skal intervjue, og da kan jeg slå i hjel litt tid. Har nettopp brukt rundt en time på å lese gjennom alle innleggene mine, og det er mange fine minner samlet på denne siden.
En kjapp oppdatering, til de som ikke er helt med lenger:
Jeg flyttet fra hølet med grisene, til en leilighet i Kingsnympton Park, med mine to svenske venner, Emilia og Alex. Utover høsten beæret den kjente, engelske muggen oss med sitt nærvær, og en kamp mot huseier var i gang. Hun mente vi var hysteriske skandinavere som ikke tålte litt mugg engang, vi mente at det ikke var meningen at det skulle være svarte sporer oppover veggene i hvert eneste rom. Summa sumarum endte vi med å kontakte advokat, og etter mye frem og tilbake vant vi til slutt og fikk erstatning. Men det innebar også at vi måtte flytte ut fra leiligheten. I det store og det hele var jo dette selvsagt helt topp, men det betydde også at vi måtte se oss om etter et nytt sted å bo. Alex valgte å gå andre veier, og flyttet fra Kingston. Emilia og jeg fant oss til slutt hvert vårt rom i et kollektiv med fem andre jenter. Det ligger ca 13 minutter unna skolen, hvis du tar bena fatt. Om under to uker flytter vi inn.
Det er altså 13 dager til jeg returnerer til Kingston for å starte på mitt siste år på Kingston University. Selv om det har vært mye rart med skolen, angrer jeg ikke et sekund på at jeg valgte å utdanne meg i England. Jeg har virkelig funnet min retning, og i sommer har jeg hatt praksis i Norsk Ukeblad. Det har resultert i til sammen seks artikler, som står på trykk utover høsten og våren. Første i dag, faktisk.
(Og der ringte intervjuobjektet mitt og utsatte saken til i morgen, så da har jeg all tid i verden.)
Ellers gleder jeg meg veldig til å se Emilia igjen, har ikke sett henne på fire måneder. Det er gøy å vite at man har funnet en venn for livet, i tillegg til å finne retningen man vil gå yrkesmessig. Vi leker faktisk litt med tanken om å flytte til New York etter endt studie til sommeren. Det er jo min store drøm, og med Emilias utdannelse innenfor journalistikk og politikk, finner nok hun jobb der før meg. Da blir det plutselig et navnebytte på denne bloggen.
Jeg har en million tanker om mitt siste år på Kingston. Da har jeg gått fem år på universitetet, og begynner å bli mett på studentlivet. Jeg er klar for å tjene penger igjen, ikke leve under fattigdomsgrensen. Jeg er også veldig klar for å bruke alt jeg har lært, i det virkelige liv. Ikke bare levere eksamen og oppgaver. Men før den tid må jeg fullføre det siste året. Jeg skal blant annet skrive en bacheloroppgave på 12 000 ord, og har muligens en liten idé til hva jeg vil skrive om.
Håpet er at jeg kan oppdatere bloggen litt oftere dette året. Jeg har minimalt med tid til besøk, så da får dette være en grei erstatning. Blir nok stille fra denne kanten frem til jeg er tilbake i Kingston, men til da: Let the countdown begin!
